Eventyranalyse

Folkediktning

I Norge i dag finnes det noen personer som jeg vil kalle ”askepotter” eller ”askeladder”. En askepott er Mette Marit. Hun var en helt vanlig jente som ble gift inn i kongefamilien.  Hun var en alenemor, og giftet seg med kronprinsen og fikk flere unger. En askeladd i Norge er Kjell Inge Røkke, som var en vanlig fisker før han reiste til Amerika og tjente en formue. Han kom tilbake til Norge og investerte pengene sine, og nå eier han flere av landets store bedrifter.

Eksempler på av hovedpersoner i moderne litteratur og film møter hindringer på veien mot målet er: I Harry Potter bøkene og filmene møter mange hindringer i kampen mot det onde (Voldemort). I Ringenes herre bøkene og filmene møter Frodo mange hindringer når han skal ødelegge ringen.

Analyse av ”Askeladden som kappåt med trollet”

Tittelen på eventyret er Askeladden som kappåt med trollet. Eventyret er hentet fra Asbjørnsens og Moe`s Norske folkeeventyr. Eventyret ble utgitt i 1843 og er et internasjonalt eventyr.

Innledningsfasen i dette eventyret er en presentasjon av bonden, familien hans og hvordan han bor. Historien begynner med den vanlige eventyrinnledningen, ”Det var en gang”. Innledningen er også svært kort. Bonden har tre sønner, noe som inngår i tretallsregelen i eventyr. Han drar også ut i skogen den tredje dagen, han må løse tre oppgaver og han lurer trollet tre ganger. Andre typiske eventyrtrekk er at helten, Askeladden, er veldig modig og lar seg ikke true like lett som brødrene hans ble. Eventyret er fortalt i tredjeperson, og er hele tiden skrevet med korte setninger. Handlingen skjer fort, og det er mange gjentakelser. Det er også lett å finne typer som pleier å gå igjen i eventyr. Den fattige bonden er gammel og skrøpelig, trollet er feigt og dumt, de to brødrene er udugelige og feige, mens Askeladden er smarttenkt og modig. Avslutningsfasen er ikke det tradisjonelle (snipp, snapp, snute), men ender med en humoristisk kommentar. Eventyret ender godt til slutt.

Kort referat av eventyret:

En fattig bonde sender sønnene hver for seg ut i skogen for å hogge ved og betale noe av gjelden. I skogen bor det et troll som skremmer de to eldste brødrene, men den yngste broren er smart og lurer trollet til å hogge veden for ham og henter vann for ham. De to kappspiser, og det ender med at Askeladden lurer trollet til å skjære seg selv i magen. Trollet dør, og Askeladden tar alt sølvet og gullet han finner, og faren får endelig betalt gjelden sin.

Det som er temaet i eventyret er kampen mellom det gode og det vonde. Askeladden er den gode, helten, mens trollet er den vonde. Askeladdens familie går også fra fattig til rik, og det blir en lykkelig slutt. Askeladden møter motgang, men klarer å overvinne dette.

Budskapet i eventyret kan være at du må ha tro på deg selv, at selv om du møter motgang må du være smart og trosse det. Bare du har den rette holdningen og er snill, får du det som du ønsker. Dette er et budskap som går igjen i de fleste eventyr. Eventyret trekker fram kontraster og forsøker å lære oss hva som er godt og vondt.

Temaet i eventyret er aktuelt for dagens mennesker fordi den fengsler både gammel og ung, og er en viktig del av vår kulturarv. Det er en stor del av vår norske identitet, og blir gjerne gjenfortalt fra besteforeldre til barnebarn.

Norsk oppgave: reklameanalyse av lerum sin hjemmeside

1.          Hva er det første du legger merke til?

2.          Hva slags tekster finner du i denne teksten, hvordan brukes de og hvilken effekt har de sammen?

3.          Beskriv hvert enkelt av bildene i reklamen.

4.          Beskriv reklamefilmen. Skriv detaljert slik at du får med deg alt som skjer i hvert bilde.

5.          Hva er det reklamen forsøker å si oss?

6.          Hvem er målgruppen?

7.          Hva synes DU om den?

       Det første jeg legger merke til er fargene, filmen i headeren, bildene, teksten og      illustrasjonen på siden. Siden er typisk sommerlig, og det er mange effekter for å gjøre oss interesserte. Du ser med en gang at det er en nettside for lerum. Siden bakgrunnen er hvit, får den godt fram teksten på hjemmesiden. De skriver på nynorsk, og da konnoterer vi det med gamle dager og sogn og fjordane.

       De tekstene jeg finner på siden er informasjonstekster om nye og gamle produkter fra lerum, en tekst som forteller hva lerum er, tekster om kvalitet og forbrukerservice, oppskrifter og hvordan vi kan kontakte lerum. Det er også en tekst om kvalitet gjennom 4 generasjoner. Andre tekster er illustrasjoner, bilder, filmer og lyd og animasjoner. Vi skal lære om deres produkter, og det er også flere symboler på siden.

      På bildene ser du frukter som produktene er laget av (jordbær, appelsin, bringebær, blåbær osv) og bilder av de ferdige produktene deres (for eksempel syltetøy). Bildene er laget slik at det ser godt og fristende ut. Desserten i headeren ser veldig god ut, og da tror vi at vi må kjøpe deres produkter for å lage en så god dessert. Bildene er også et symbol på ferksvarer, og er et lite løfte om at de kun bruker ferskvarer i sine produkter. Bildene er også plassert med hensikt, og fremhever hverandre.

      På reklamefilmen ser du en bygd, og forskjellige generasjoner av mennesker, og alle kjenner hverandre: ungdommer som koser seg ute i sommeren, gamle som måler kvaliteten av epler og andre frukter og bær, og barna som kommer med bærene/fruktene til de eldre. Du ser også et lite glimt av kjærlighet mellom to ungdommer. På slutten står det: frukt og bær på hjernen i mer en 100 år. 

       Reklamen forsøker å si oss at lerum sine produkter er skikkelig kvalitet, fra en liten bygd. Lerum skal også gi glede og kjærlighet, og kun det beste er godt nok.

       Målgruppen er personer i alle aldre (fordi alle aldre er med på filmen) men spesielt de som liker godt, gammeldags syltetøy, juice og saft.
     Jeg synes denne reklamefilmen er bygd på norske tradisjoner, og den skal være ”typisk norsk”. Jeg får lyst på lerumprodukter, og det ser godt ut.